Mai 2014: Giro d`Italia skulle ha sin monsteretappe denne tirsdagen. De skulle over tre legender på samme dag. Først Gavia, deretter Stelvio og til slutt målgang i Val Martello. Vår plan for dagen var å sykle opp Stelviopasset og se Giroen komme over her. Dette fjellpasset er et av de aller mest berømte i sykkelsirkuset.
Stelviopasset (på italiensk Passo dello Stelvio) ligger på Italiensk territorium, men helt på grensen mellom Italia og Sveits. Stelvio er med 2 757 moh den høyeste fjellovergangen i Italia og den nest høyeste asfalterte veiovergangen i Alpene – etter Col del`Iseran(2 770 moh). Stelvio knytter sammen Bormio i Veltlin, Lombardia med Prad i Vinschgau, Sør-Tirol
Utenfor hotellet hadde den sykkelfrelste eieren hengt opp den rosa ledertrøyen «la maglia rosa» og pyntet med ballonger. Giro d Italia skulle forbi hotellet og gjennom Bormio idag.Her i Bormio begynte dagens tur mot Stelviopasset. Bormio-Passo Stelvio er 21.5 km og det er 7,5% stigning i snitt. Været var bra på formiddagen da vi startet, men det skulle vise seg å bli et værskifte som gjorde oss en opplevelse rikere. Tommys bleke legg forteller at det er på tide å vende blikket sørover mot sol og bading ved Garda snart.Masse balkonger med utsikt på veien opp Stelviopasset. Spektakulært på alle måter.Det første skylaget lå lavt idag. Her på vei opp i rygg på noen italienske.Tommy jager oppover med hvilepuls. Meget bra driv til å være en svenske på sykkel, sikkert den første siden Bernt Johansson vant etapper i Giroen i 1979.Det er noen korte tunneler på veien opp. Disse er oversiktlige og fine.Inn i det første skylaget. Mange andre ryttere syklet opp her idag. Vi var alldeles ikke alene, men sammenlignet med Tour de France i juli er dette så mye mindre sånn sett. Blant annet freste det forbi en på elektrisk sykkel. Kosetur for hans del.
Et blikk fra den kanskje mest berømte seksjonen i Passo Stelvio, fra balkong//terrrasse veien ca midt i klatringen. Her var det aller brattest med opptil 14% på dryge strekk.Movistar leder an tempo i hovedfeltet med Nairo Quintana som skulle vise seg og vinne denne etappen og ta over sammendraget og den rosa ledertrøyen med ganske god margin. Utrolig sterkt. De måtte forsøke å angripe Rigoberto Uran og «la maglia rosa»-trøyen på denne etappen og klarte det.Movistars costaricaner Andrey Amador tråkker seg opp en liten stund etter at de raskeste har passert. Han er som de andre på Movistar-laget med som hjelperytter for å bidra til at Nairo Quintana vinner sammendraget. Synes uttrykket i ansiktet sier litt om den følelsen de fleste hadde her.Da rytterne kom forbi var det som om vannspruten stod etter dem. Det var fryktelig surt. En tilskuer klarte å leke klovn og hoppe inn og danse foran rytterne slik at en av dem crashet i han og smalt i bakken så sykkelen ble slengt opp i lufta. Regner med han følte seg skikkelig smart da.Dette ble et klassisk møte med Giro d Italia. Regn og kalde fjelletapper er ikke uvanlig i mai under Giroen, og historien har mange av disse gjennom tidene. Quintana som vant vil nok huske denne dagen lengre enn mange andre etappeseire i sin karrière. Hvilken kulde de måtte gjennom over fjellene!Geir på toppen av Passo dello Stelvio, oppe på 2800 meters høyde!Snøvær og 0 grader møtte rytterne da de dundret over toppen på Stelvio. Vi misunte dem ikke reisen ned fra fjellet i full gass i dette været!Rengjøring av sykler på terrassen før avreise mot Gardasjøen og varmere strøk.
Tommy Hansens refleksjoner fra dagen på Passo dello Stelvio
Dagens cykelspektakel gick upp mot Passo dello Stelvio. Jo, det skall cyklas i tid och otid, långt eller hårt eller bägge delar – idag dessutom med tillägg av ytterligare ont: skitväder o kyla.
Det är märkligt hur människoanden lockas av smärtfyllda äventyr.
I alla fall, med bultande arsle trampade vi iväg mot detta ökända fjäll. Någon kilometer upp var man dock i slag igen och benen gick samt det var uppehåll i regnandet.
Så började det, så blev det kallt, så tog man inte visakort på enda stugan och så fick vi vänta och så frös vi attan. Är det inte fint? Vi såg proffsen cykla förbi och så skulle vi stelfrusna rulla ner igen. Detta kallar jag semester och tro mig, detta kallar jag semester!
Passande nog har jag Stones, Happy i lurarna och ser fram emot mer cykel och kultur imorgon
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy
