Gaustatoppen på sykkel
På østlandet er nok dette definitivt det råeste du kommer, dersom du ønsker en lang klatring som er i nærheten av kjente fjellpass fra alpene og pyreneene som vi kjenner fra Tour de France. Dette er nok også blant de hardeste klatringene i Norge på asfaltvei. Denne er veldig hard fra begge sider.
RJUKAN – FLISETJØNN
Veien opp fra Rjukan er en klatring som ikke kan tas lett på, men som gir klatretrening av ypperste kvalitet. Det er ca 1t og 45 min kjøring fra Oslo og til Gransherad nedenfor sørenden av Tinnsjøen. Herfra kan det være naturlig å sykle fra dersom man ønsker kortest mulig rundtur inklusive Gaustapasset, en tur som da blir på drøye 10 mil.
Opp mot 1000 høydemeter stigning over 13,5 km med et snitt på 7% stigning er meget respektabelt. Den berømte klatringen opp til Alpe d`Huez i de franske alpene er på 1071 høydemeter over 13,2 km og har 8.1% stigning i snitt. Det er altså ikke kjempestore forskjeller her. For på de første knappe 9 km av Gausta-klatringen er det 9% i snitt! Og har ikke de samme motiverende serpentinene som på for eks Alpe d`Huez. Så denne er hardere.
Når det snakkes om Gaustatoppen som fjellpassets øverste punkt blir det litt upresist fordi veien går langt ifra over selve Gaustatoppen, men det er Flisetjønn(Flisetjønnskaret) på 1245 moh som er toppunktet for veien over her. Denne ligger ved roten av kammen som fører bort mot Gaustatoppen som er 1883 moh, altså 600 høydemeter lenger opp.
Stigningen er ganske jevn, men så flater du ut ganske mye på de siste kilometerne, fra når du har passert ca 9 km. Det er derfor to ulike segment på Strava også, siden den første jeg har lagt ut gjelder for hele det bratteste partiet før det begynner å flate ut.
Den bratteste delen av klatringen er i starten, og har 9% i snitt over 8.6 km. Brutalt. Den kan avsluttes på stopplass Gaustabanen.
De aller beste bruker omtrent 45 minutt på hele denne klatringen. Da snakker vi toppnivå i et strava-segment hvor du også finner navn som Lars Petter Nordhaug på listen.
FRA TUDDAL OG OPP TIL FLISETJØNN
Lengde: 11.3 km, Høydemeter: 802 m, Gj.snittsstigning: 7.1 %, Høyeste punkt: 1260 moh.
For å komme opp fra denne siden må du først opp til Tuddal. Dit opp kommer du fra Sauland som ligger i nærheten av Notodden. Veien opp fra Sauland til Tuddal er 2 mil, og har veldig overkommelig stigningprosent. Litt brattere og drygt i noen partier, men ellers mye behagelig stiginingsprosent, som 3-4-5-6%. Også noen nedoverbakker, selv om det stiger jevnt og trutt opp gjennom dalen.
Det er dog først når du kommer til Tuddal at dette forvandles til å bli et lite monster som fikk meg til å få assosiasjoner til bratte fjell i Giro d Italia-klasse.
De første 3,5 km fra Tuddal og opp til det flater ut langs Toskjervannet var virkelig brutale. Jeg hadde ikke studert profilen på forhånd, så etter endel km med smertefull bratt motbakke måtte jeg spørre en langs veien om det er slik hele veien opp.
JA, sa vedkommende til min lille frustrasjon for jeg visste det var minst 6-7 km igjen, men jeg fikk likevel snart merke at det flatet ut i et herlig parti langs vannet der oppe og mot Tuddal høyfjellshotell. Deretter er det mer overkommelig mot toppen, selv om det fortsatt er bratt og hardt, men ikke så ekstremt som i starten. Så er det noen steder hvor du bli lurt til å tro at du snart er oppe, men så fortsetter det å stige helt opp til Flisetjønnskaret.
Konklusjonen er at du trenger ikke reise til Pyreneene og Alpene for å trene bakker. Det finnes definitivt slike klatringer også i Norge.’