På sykkel til Randa (Cura) – Mallorca

Mallorca-reisens første sykkeldag for denne gang. Våren er så vidt i gang og det har ikke vært kjempemange turer på sykkel hittil i år. Formen er vel generelt brukbar etter ganske mye langrennstrening i vinter. Det finnes neppe noe som er bedre for å skaffe seg et godt grunnlag for god form som å gå mye på ski. Sykkelmuskulaturen trenger dog endel tilvenning. Noen regelmessige økter på rulle og litt spinning gjennom vinteren hjelper godt, men er likevel ikke det samme som å sykle mange lange dager i strekk, og mange mil.

DSC00032 (800x600)
Et bilde ut av bussvindu på vei fra Palma til Alcudia, kvelden da jeg kom ned. Det sitret i kroppen av å komme seg på sykkelen her nede i varmen igjen. Vinteren er lang i Norge, og det var vel ca 4 grader hjemme nå. Fjellene på Mallorca er ganske store, og minnene derfra i fjor sitter godt. Nå er vi snart igang igjen, endelig.

Fra det jeg har hørt er det ofte slik at mosjonister som reiser til Mallorca på sykkelferie har en tendens til å være for sulten på å ta i for mye i starten. Lett å bli hissig på grøten etter en lang vinter. Med store skippertak skal rusten form løftes til store høyder. Da ender det ofte med at det må betales hardt for det etter 3-4 dager, i form av knevondt, leddbetennelser og annen belastningsskade. Har opplevd det selv og. Det er i all hovedsak kun èn ting som gjelder for å komme i god form tenker jeg: Strukturert trening over tid.

Jeg reiser i år som i fjor med Tursyklistene fra Trondheim. Dette er en veldig sammensveiset klubb med spreke og veldig aktive syklister i godt voksen snittalder. De reiser hvert år til Port de Alcudia, så dette blir altså startbyen for alle sykkeldagene på Mallorca for min del.

Jeg hadde bestemt meg for å forsøke å starte veldig moderat her nede. 10 mil første dag kunne være passe. Og samtidig forsøke å inkludere noen små klatringer sånn at den spesifikke bakkemuskulaturen fikk seg en liten oppvekker før de tøffere fjellene senere i uka. Det endte med 14 mil, inklusive en liten klatring opp til Cura (Randa) og en ganske fartsfylt avslutning på turen med litt klassisk tempo/kappkjøring inn mot Alcudia. Det ble et lite brudd som stakk av gårde fra hovedgruppen. Etter hva jeg forstod var ikke dette uvanlig når disse er ute på tur. Så noen som ikke kom seg med i bruddet fikk slengt noen kommentarer etterpå om at de må følge med i timen, og det burde ikke vært noen overraskelse at det kom til å rykkes på den siste milen. Her lekes det med litt kappkjøring på veiene. Det hører med.

SAM_6952 (800x533)
På tunet foran Tursyklistenes boliger. Alle er ivrige med å komme igang med turen nå. Begynner å bli altfor lenge siden kort-armet trøyen var i bruk utendørs. Stor stemning her. 75 våryre mosjonister fra Trondheim er klare for årets første langtur i sommervarme.
DSC00039 (800x600)
Før vi ruller av gårde må det sørges for at det er nok luft i dekkene. Ingen ønsker å bli frakjørt av kompisene pga mye rullemotstand som skyldes lite luft i dekkene. Her er det kun maks trykk som teller.

Tradisjon tro er det den lille landsbyen Petra ca midt inne på øya som er første mål for alle første dag. Da er det obligatorisk kleskode med klubbdrakt for alle og et staselig tog av Tursyklister i sine røde og sorte trøyer ruller i store grupper de 4 milene fra Alcudia mot Petra. Gruppe 1 er ofte for de aller mest fartshungrige blant dem, og så er til motsetning den siste gruppen for de som foretrekker å ta det helt piano.

SAM_6966 (800x533)

DSC00045 (800x600)
Tursyklister har ankommet Petra etter 4 rolige mil. Klare for en kaffe og en cola.
SAM_6970 (800x533)
På veien igjen. Flotte veier for sykkel på Mallorca. Det er generelt lite biler. Hvilken herlig følelse det er å rulle på disse veiene. Kontrastene blir store når vi kommer fra hustrige forhold i Trøndelag. Pulsen i komfortabel sone og bena kjennes friske ut. Nå snakker vi ferie. Det var helt åpenbart at veldig mange hadde gledet seg lenge til dette.
DSC00066 (800x600)
Etter mange mil i omtrent paddeflatt terreng dukker Randa-toppen opp i det fjerne foran oss. Cura kalles den toppen. Vi skal opp dit og spise lunch.
DSC00071 (800x600)
Det begynner så smått å stige og gruppen splittes etter hvert opp. Nå kjører alle i sitt tempo, og hos noen vekkes konkurranse-instinktet. Det kjøres på terskel og vel så det. Syrefest hos noen? Ikke kjempelangt opp her, men nok til at man har mer enn god nok tid til å komme seg langt inn i rød pulssone dersom ønskelig. Mange toucher nok innpå denne opp her. Noen er kanskje inne i mørkerød sone og. Flere kommenterte etterpå en utlending vi passerte tidlig i klatringen. Hvis man skulle dømme etter den høye pustingen hørtes det ut som det var så kritisk mangel på oksygen at man nesten kunne bli bekymret. De lærde strides litt rundt hvor hardt det er sunt å presse seg sånn, men så kan det også hende at noen bare høres mer enn andre. At enkelte har en mer blåsende form for pusting.
DSC00111 (800x600)
Mot toppen får man en herlig utsikt ut over Mallorca. Denne toppen kalles også Puig de Randa.
SAM_6994 (800x533)
Cura (Puig de Randa). 4,4 km lang klatring. 5,6 % i snitt. 244 høydemeter. Altså verken bratt eller særlig langt opp, men en ordentlig fin liten klatring. 
DSC00083 (800x600)
På uterestauranten oppe på Cura-toppen. Santuari de Cura. Et gammelt kloster. Kun syklister. En mann i dress i bakre kant av bildet er i ferd med å forlate stedet. Han følte seg kanskje ikke hjemme? Mallorca er et ynglested for MAMILS. Middle Aged Men In Lycra.
SAM_6997 (800x533)
Næring! Lokal skinke og ost fra området, med oliven og godt brød. Trengs ikke ytterligere kommentar.
DSC00095 (800x600)
Fin utsikt fra Cura.
SAM_7003 (800x533)
Så var det hjemturen mot Alcudia igjen. Da skulle vi ta en annen rute. Det var ikke like enkelt. Ingen visste helt veien, så det ble endel kart og GPS sjekk underveis!
SAM_7006 (800x533)
Ingen hadde helt oversikten over ruten. Men hjem kom vi. Det ble 14 mil til sammen. Takk for tur!

GSG teambekledning reklamebanner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *