Å gjenskape gode opplevelser og gode følelser er noe vi ofte ønsker. Det gjelder på mange områder i livet. Går vi på en restaurant og får gode smaksopplevelser og sitter igjen med gode følelser etter besøket så er det en stor fare for at vi ønsker å ta en tur dit igjen senere.
Sa Calobra – klatringen er en hovedrett på sykkelmenyen når sykkelturister er på Mallorca. En tykk og velsmakende biff for både lår og lunger.
Det er litt merkelig hva som egentlig trekker og lokker så veldig på slike fjellpass. For fra turen opp er ofte en stor del av minnene knyttet til sure ben og for lite oksygen. Men følelsen når man kommer til toppen av et fjellpass er alltid uslåelig.
Og følelsen av å kunne være i såpass form at man behersker slike bakker er en god følelse. Mestringsfølelsen på toppen er herlig, og mange trakter etter å gjenskape den opplevelsen gang etter gang.
Jeg har alltid lurt på hvorfor folk gidder å isbade. Hører også at de snakker om at de synes det er deilig. «Slutt å lyv» har jeg lyst å si til dem. Men for mange kan det kanskje også være en gåte hvorfor mosjonister absolutt skal presse seg opp et fjellpass på sykkelen også. Med syre og tung pust. Jeg velger det siste. Definitivt. Det er alt for få som har skjønt dette hjemme, er det flere fra trønderklubben Tursyklistene som har sagt til meg. De liker å kjenne at det koster litt. Det er livskvalitet for dem. Og jeg er enig og trives derfor som hånd i hanske på tur med denne gruppen.
Her er en ekstern link til en syklist som beskriver Sa Calobra mer teknisk for de som er interessert i sånt:
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy