Hadde ventet lenge på denne dagen. Tour de France med målgang på ikonet Col du Tourmalet i Pyreneene. Noe mer klassisk Tour de France finnes neppe. Hadde vært på Tourmalet flere ganger tidligere, men aldri under en etappe av Tour de France.
Toppen av fjellpasset ses i den lille Vèn litt til venstre for midten i bildet. Man kan skimte mot toppen når det gjenstår ca 7-8 km.
Dette fjellpasset har så utrolig lang historie fra Tour de France, og er det aller mest brukte fjellpasset i historien av Touren. Fram til 2019 har dette fjellpasset vært inkludert i en etappe hele 87 ganger.
Veldig ofte har fjellpasset vært en del av en etappe hvor målgang har vært oppe på et annet fjell i nærheten. Det er ganske liten plass på toppen så arrangøren har ofte plassert målgang et annet sted. Men i år skulle på det på ny være målgang oppe på Tourmalet, rett foran den lille cafèen der på toppen.
Col du Tourmalet er også det aller høyeste asfalterte fjellpasset i den franske delen av Pyreneene.
Veien opp fra vestsiden er den vakreste. Det tror jeg de fleste vil si. Du kommer opp i åpent lende når det gjenstår ca 8 km. Derfra og opp er denne stigningen virkelig vakker og mektig.
Vestsiden, fra Luz-Saint-Sauveur, er 19.0 km lang, hvor du skal opp 1,404 høydemeter med et snitt på 7.4% og med en maks stigningsgrad 10.2% nær toppen. Den siste km har 10% i snitt og er den hardeste, og de aller fleste km opp har rundt 7,5-8,5 % i snitt.
Det er derfor en veldig hard og jevn klatring. Midt i klatringen får du en litt lettere km pga et kort flatere parti der hvor den første skiheisen starter. Asfalten er 100% strøken.
Så er det også en statue av en syklist som gisper etter luft på toppen, som ligger på 2115 meters høyde over havet.
Dette bildet er fra tidligere, og du ser statuen på toppen av syklisten som gisper etter luft. Dette er topp-punktet og målgang for denne etappen var akkurat der.
Vi bodde i Lourdes og måtte derfor sykle 30 km til Luz St Sauveur før klatringen begynte. Turen fra Lourdes starter med et herlig flatt strekke på ca 2 mil før den siste delen går slakt oppover et trangt dalføre. Dette strekket fikk tilnavnet «Drivdalen» internt av oss, siden en av oss syntes det minte så litt om det dalføret som går mellom oppover mellom Oppdal og Dovre, og er et velkjent parti for de som sykler styrkeprøven Trondheim-Oslo.
Den lille landsbyen Luz St Sauveur ligger ved roten av klatringen og mange syklister stopper ofte der for en pitstop før turen opp. Her var det mye folk denne dagen. Den unge jenta bak kassen der vi kjøpte kaffe var tydeligvis helt ny i jobben, og hadde store problem med de fleste oppgavene. Vi synes litt synd på henne. Tenk å ha sin første dag på jobb akkurat denne dagen med alle syklistene som kom innom. Ikke riktig dag for opplæring:-)
På etappene i Tour de France er det alltid mye folk som sitter langs veien. Spesielt på fjelletappene. Og det er tusener på tusener av syklister som sykler opp på morgenen. Ofte mellom kl 09 og kl 1230, siden vakter begynner å rydde veien før karavanen med alle bilene skal opp. Etter det risikerer man å bli stoppet av noen meget bestemte vakter.Det er en stor opplevelse å sykle opp et fjell før rytterne i Tour de France skal opp. Publikum er på plass og du føler du deltar i et stort sirkus. Denne dagen på Tourmalet var makeløs siden været også var svært bra. Ikke bare er du på ferie og får rørt deg litt, men du beveger deg på historisk grunn i sykkelsporten, og navnene til mange av Tourens kjente navn står malt i asfalten.Mange har vært tidlig ute og sikret seg de aller beste plassene. Det er svært god plass i fjellet og alle som kommer opp der vil se meget godt. Det er mer enn nok plass til alle. Fjellsider som store tribuner er det nok av. Disse hadde tatt fram campingbordet og luncher ved veien, med en fenomenal utsikt både nedover dalen, og på veien forbi dem. Og det er kun timer til proffrytterne kommer til å sykle rett forbi kaffebordet deres. Mon tro om det kan skvette litt i kaffekoppen når toget av ryttere snart dundrer forbi.Det nærmer seg toppen og luften er tynnere og veien noe brattere. Her i disse strekkene opp den siste biten er det stor produksjon av melkesyre . På de siste km føler man seg gjerne aller mest sliten, men samtidig er det en stor lettelse mentalt at du snart er oppe. Det er lettere å ta i litt ekstra siden hvilen er nær.
Så er man kommet seg opp og funnet seg en god plass i fjellsiden. En tørr trøye og en caps tas fram fra sekken, og kanskje noe å bite i. En pose potetgull for eks er ikke dumt. Veier lite og har endel salt som man trenger:-) Her var det konstant trafikk opp og ned denne dagen. Horder av syklister skulle nå så langt opp de kunne og finne seg noen gode plasser å sitte.Det mangler ikke på vakter under Tour de France. Her kommer en politipatrulje opp og fordeler seg. Det er nok meget nødvendig når det står horder av adrenalinfylte baskere langs veien som er klare for å piske rytterne opp.Det var nydelig vær denne dagen. Knallsol og varmt. Da er det en fryd å legge seg litt bakover og nyte øyeblikket i fjellet. Jeg husker da jeg var på Passo Stelvio under Giro d Italia for endel år siden. Da var det ned mot 0 grader, og fryktelig kaldt å stå der oppe. Veldig stor kontrast i forhold til Tourmalet i 25 grader. Været kan snu fort i fjellet så det er et must å ha noe ekstra klær i sekken.Leclerc var en av hovedsponsorene for årets TDF. De hadde trykket opp et meget stort antall trøyer og capser med polkadot-klatretrøye-design. Disse delte de ut i store mengder til publikum under hele Touren. Over alt var publikum ikledd disse trøyene. Spesielt oppe på fjellene. Her var det hundrevis av publikum som stilte seg opp da en bil stoppet for å dele ut trøyer. Vi fikk også hver vår trøye av en slik bil på den andre etappen vi så.Før spetakkelet med rytterne kommer opp er det i hver etappe av TDF en lang karavane med sponsorbiler som passerer. Disse holder show med høy musikk, danser og pepper opp publikum hver på sin måte. Så kaster de reklame-artikler til publikum. Ganske gøy å se på disse mens man venter. Her er det Skoda som passerer med en av sine mange biler i karavanen.Vi satt 1,5 km fra toppen. Den siste km er det satt opp gjerde på sidene og der kan ikke folk stå tett på rytterne når de kommer opp. Her før gjerdene starter er det en stor folkemasse som rytterne må passere. Motorsyklene brøyter vei foran dem. I denne seksjonen av klatringen er det ganske bratt, ca 9 % stigning.
Så kommer rytterne. Aller først gruppen med den gule trøyen, og det var franske Julian Alaphilippe som nå var ikledd gult og kjempet heroisk for å beholde den.
Her er video av fjorårets verdensmester Alejandro Valverde som er populær hos den spanske fansen som det var mange av her oppe. Han kom ganske hakk i hæl på tetgruppen.
Richie Porte hadde havnet noe etter de aller raskeste oppItalienske Fabio Aru kjemper seg oppoverSmerter i bena her, men et stort smil om munnen. Tydelig at mange trives opp her med så mye fans som pusher dem opp bakken. Spesielt gøy for de som ikke hadde det alt for travelt på denne etappen.
Under er en video av belgiske Tim Wellens som hadde polkadot-klatretrøyen på det tidspunktet. Noe etter på kommer også Simon Yates som tok det relativt rolig. Han vant fjell-etappen for to dager siden, og kom også til å vinne fjelletappen påfølgende dag. Viste seg å være smart å ta det rolig på Tourmalet.
Når siste rytter er passert skal alle ned samtidig og da blir det mye folk. Det gikk denne gangen helt greit siden syklister fikk kjøre på venstre side og bilister sto i kø på høyre side. Her ser vi opp mot de grønne fjellsidene hvor vi satt.Da var det lov å kjøpe seg en Tourmalet styrebutton for å ha på sykkelen hjemme:-)
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy
