Klar for de franske alper og Tour de France!!

Idag begynner Tour de France for 100 gang. Nå nærmer disse dagene seg for alvor, som jeg har ventet på veldig lenge! Jeg, sammen med en liten gruppe på 6, skal endelig reise til de franske alpene. Vårt hovedmotiv for turen er å forsøke og bestige episke fjellpass fra Tour de France på sykkel, disse som vi har sett på tv mange ganger. Vi skal nyte det majestetiske alpelandskapet og ikke minst oppleve sportsbegivenheten Tour de France med 1000 vis andre sykkelentusiaster.

Jeg har vært mye på sportsbegivenheter tidligere. Mest fotball. Noen øyeblikk må nevnes. Madrid, året var 1996 da Real Madrid fortsatt hadde ståplasser på sin mektige Santiago Bernabeu. Hjemmelaget slo Barca 2-0 og avgjorde i realiteten serien foran 105 000 tilskuere den gangen. Suker og Mijatovic banket inn målene som skapte et hysteri av gledesscener. Og samme sted da legenden Zinedine Zidane spilte sin siste kamp for hjemmepublikum en del år senere. Det var et rørende skue for en Real Madrid fan. Av mange må jeg også nevne noe fra Sevilla i sør-Spania. Anledningen var da hjemmelaget entret arenaen foran sitt hjemmepublikum for første gang etter UEFA cuptriumfen  det året, 2006. Motstander nå var selveste Barcelona. Sevilla er kjent i Spania for lidenskapelige fans. Spania legger vanligvis alltid sine viktigste landskamper dit. Trøkket er bare enormt. Da 45 000 samstemt av full hals sang lagets hymne da laget entret banen akkurat den kvelden fikk jeg regelrett bakoversveis. Det var nesten rørende. Dette tok kaka. Det var bare elektrisk, og jeg hadde ikke opplevd noe i nærheten tidligere.

Av store øyeblikk rager også minnene fra skistadion i Holmenkollen under VM på ski i Oslo 2011. Sterke minner sitter fast fra da Northug avgjorde den spennende herrestafetten for Norge, og det episke øyeblikket da samme mann avgjorde 5-mila inne på stadion foran ekstatiske ville nordmenn. Mange kan tro at dette gikk stille for seg. Tross alt var vi i kalde Norge. Jeg trodde ikke vi nordmenn kunne bli så gale og entusiastiske. Jeg trodde det var kun i utlandet de var sånn. Det var før den dagen. De sa det var over 100 000 der oppe, og jeg tror ikke det var mange som holdt munn. Jeg får frysninger fortsatt av å tenke på det. Det kjentes som om at hele skistadion skulle lette mot himmelen.

Nå er det 2013 og 100 års jubileum i verdens største sykkelbegivenhet. Dette skal bli noe nytt. Tour de France. Sykkel. Dette har jeg kun sett på tv. Jeg gleder meg som en unge.

Ideen til denne turen ble født under Tour de France på tv for flere år siden, og har vokst siden da. Jeg ble dratt inn i sykkelsirkuset som utspant seg på tv-skjermen. Entusiasmen til Dag Otto Lauritzen og de andre smittet over. Det så veldig gøy ut å være der.
Jeg har vært mange ganger i Frankrike, men bare på rivieraen med strender, solsenger, saltvann og franske croissanter. De eneste sportslige aktivitetene der nede har vært noen lekne svømmetak, noen lette runder tennis og rolige joggeturer langs sjøen. Å fly rundt på museum for å se gammelt skrot er definitivt ikke min stil. Det tenner ikke. Dette ville bli noe annerledes. Her er det full fyr. Jeg tenkte at det måtte være utrolig spennende å dra ned å sykle selv i alpene. Den fysiske utfordringen fristet, og den gigantiske utsikten og naturopplevelsene likeså. Har flydd over alpene mange ganger og det er et massivt skue for øyet. Hvilke fjell! Holmenkollen er hva navnet tilsier, en kolle. Alpene er et fjellmassiv som vitner om enorme krefter i skaperverket. Majestetisk. Og for en sportsentusiast er selve Tour de France attraktivt som et av verdens mest berømte og største idrettsarrangement. Atmosfæren og folkelivet. Sommerværet. Lidenskapen. Det er noe annet enn å bevege seg rundt i Holmenkollen og fryse på ski. Jeg sier ikke at dette er mye bedre, for jeg elsker ski på vinteren. Men det er annerledes. I Frankrike er sykkel omtrent som langrenn er for oss i Norge. Interessen er stor og lidenskapelig. De sykler, vi går på ski.

Jeg hadde etter hvert plukket ut 3 store monsterfjell, mye på grunn av deres historie i store kongeetapper i Tour de France, men også for deres ulike særegenheter. Dette var noe mer enn Grefsenkollen og Tryvann. Dette var the real thing!

 

Col du Galibièr

Et av de aller mest legendariske fjellpass i TDF, og har vært med i touren hele 31 ganger bare etter krigen. Majestetiske omgivelser. Omgitt av noen av de høyeste fjelltoppene i Frankrike. Som regel den aller høyeste toppen som bestiges i TDF, men den er ikke med i år.

 

Alpe d`Huez

Den aller mest berømte klatringen, og nesten alltid med i TDF. 21 serpentinersvinger og 8,1 % stigning over 13,8 km. I 2004 var det omtrent 1 million mennesker oppover disse serpentingersvingene mot toppen. Jeg lurer på hvordan det vil bli i år når sammendraget i TDF skal avgjøres her, og de skal opp hele 2 ganger?? Kanskje burde man helst vært på plass allerede for å få plass! Det kommer til å bli trangt om plassen, og hele fjellpasset vil være et stort sirkus. Regner med at noen vil heie på oss også når vi prøver oss på stigningen. Bobilene og campingteltene er nok på plass lenge før vi ankommer.

 

Mont Ventoux

 

Dette er fjellet som ble en tidlig favoritt for meg. Det ligger nokså alene et godt stykke unna fra de store fjellmassivene i alpene. Fra toppen er det utsikt over det meste av Provence og de sier at på en klar dag kan man attpåtil se ut mot havet, selv om det er mange mil helt ut dit.
Dette er nok den tøffeste klatringen, total stigning på 21km, men hvor de siste 16 km har en stigningsprosent på vanvittige 8,9%! Mont Ventoux betyr vindfjellet. Det er helt nakent på toppen og i omgivelsene rundt gir ingen skjerming for vinden.
Det var ved toppen her oppe at den britiske syklisten Tom Simpson sank sammen og døde under etappen i 1967. At han hadde kroppen full av dopingmidler bidro nok til det, men tross alt. Minnemerket hans står der fortsatt, og taler sin klare tale om at dette er et fjell man må ha respekt for.

I år er det 100 års jubileum for Tour de France, og da etappene ble presentert på høsten i fjor tenkte jeg umiddelbart at denne sommeren måtte jeg reise.
De skulle sykle Mont Ventoux i år, og Alpe d`Huez hele 2 ganger på samme etappe, og på den etappen skulle mye av sammendraget i Touren avgjøres!
Col du Galibièr var ikke med, men dette fjellpasset ligger i nærheten av Alpe d`Huez. Derfor kunne jeg drømme om en tur hvor jeg kunne sykle alle disse tre legendariske fjellpassene på samme reise, og samtidig oppleve avgjørelsen i den 100 utgaven av Tour de France.

Og nå blir det tur!
Med på reisen er 2 kamerater som deltok på Oslo-Paris på tv2 i fjor. Svært aktive mosjonister i sykling og vant til mange harde mil på sykkelen, så jeg må jobbe hardt for å holde følge. I tillegg 3 andre sportsentusiaster som også sykler flere mosjonsritt og trener mye.

Det aller meste av hoteller, moteller, pensjonat og annet var opptatt i området så vi har ordnet oss med campingplasser, telt og leiebiler, og det ser vi fram til. Det er andre prioriteringer som er mye viktigere denne ferieuken enn å bo så flott. Luftmadrassen har et ufortjent dårlig rykte. Campingplass blir luksus. Turister fra i fjor der nede sier at mange bare la seg i soveposer rett ute i gresset i naturen. Vi har ordnet campingplasser med svømmebasseng og matservering. Da snakker vi restitusjonsmuligheter med stor R.

Avreise blir 11 juli hvis alt går etter planen. Jeg kan nesten ikke vente.