Monte Grappa i Veneto – et vakkert monster

Monte Grappa ligger ved slettene i regionen Veneto I nord-Italia, og marker inngangspartiet til de italienske alpene (Dolomittene). Monte Grappa har vært betegnet som Alpe Madre og ligger i grensepunktene mellom tre provinser. Vicenza i vest, Treviso i sør og Belluno i nord-øst.

Monte Grappa er av italienere regnet som et av de hardeste fjell å sykle i hele landet. Det er bratt og ikke minst langt opp til toppen, men på en finværsdag er Monte Grappa ikke bare en monsterclimb, men et vakkert eventyr. Det er 1530 høydemeter stigning, og et snitt på 8,1% over 19km. 

Fra foten av Grappa dyrkes også Grappadruene som det sterke brennevinet Grappa produseres av. Og fra historien ble det kjempet mange harde slag i dette fjellet, både under første og andre verdenskrig. Det er store monument til minne om alle de døde på toppen av fjellet.

 

Fra Giro d Italia har Monte Grappa en ganske bred historie. Fjellet ble inkludert flere ganger i Giroen både under 70 og 80-tallet. I senere tid var den med i 2010  i 2014.

DSC00923 (800x600)
Fra Bassano del Grappa og Monte Grappa i bakgrunnen. Fjellet har flere fraksjoner og er et mektig fjell. Bassano del Grappa er en liten koselig by ved elven Brenta. Den har en stor bymur og det er ikke biltrafikk i sentrum. Verd et besøk.

Vi besøkte Monte Grappa tidligere en fin vårdag i mai 2014, da Giroen hadde klatretempo fra den vakre byen Bassano del Grappa nede ved elvebredden og opp til toppen via Semonzo. Jeg hadde gode minner fra den dagen, og husket Grappa som et mektig fjell på sykkelen. Nairo Quintana vant den etappen, og det var for meg et spesielt øyeblikk å se ham i «la maglia rosa» klatre en av de bratte seksjonene i en voldsom fart. Du kan se reportasjen fra den dagen ved å KLIKKE HER.

Nå to år etter, våknet jeg på hotellet idag til skyfri himmel og god varme i luften. Det skulle indikere at idag var Monte Grappa et passende mål. Jeg har vært der oppe før og vet at med den spektakulære utsikten er det virkelig å foretrekke at det er skyfritt. At solen varmer i fjellet er også viktig, for det kan være guffent og kaldt i fjellene med masse skyer.

Det var også søndag og fridag i Italia denne dagen. Det ville innebære mange andre syklister ute på veien opp der idag, noe som jeg synes er litt ok når man sykler i høye fjell. Det gir en ekstra trygghetsfaktor. Man må aldri bli så hovmodig at man tanker at sykling i fjell – ikke minst nedfarten – er uten risiko.

DSC00761 (800x600)
Utenfor hotellet rullet syklistene forbi fra morgenen idag. Et herlig syn. Italia er en stor sykkelnasjon, og dette er kanskje den største sykkelregionen i landet. Mange kjente sykkelmerker har sitt hovedsete her. Og de fleste syklistene på veien ruller forbi på  bici da corsa – altså landeveissykkel.
DSC00768 (800x600)
Etter noen flate km i utkanten av Bassano, ruller jeg inn i Semonzo – et lite tettsted rett ved foten av Monte Grappa. Herfra starter den kanskje mest beryktede veien opp til toppen. Det var også denne som ble brukt på bakketempo under Giroen i 2014. Det finnes mange veier opp til toppen. Den fra Romano d Ezzelino er også en klassiker, men ikke like bratt.
DSC00777 (800x600)
Strada di Generale Gaetano Giardino, fra Semonzo til Cima Grappa (toppen) starter her ved dette skiltet og da går man rett inn i bratt klatring i skogen. Den første km er hard. Idag var det deilig med skygge fra trærne for det var rimelig varmt i solpartiene her nede.
DSC00778 (800x600)
På hjul bak noen italienske karer på vei opp. Sånn ser det ut på første 1/3 del. Det var en god del syklister her idag. Men mannen i gata sykler ikke Monte Grappa. Det er ikke noen kosetur opp her, det er helt sikkert. Jeg har syklet brorparten av kjente fjell i både alpene og pyreneene, men det er ikke mange som er hardere enn turen opp fra Semonzo til Cima Grappa. Når utvekslingen er 34-28 og du kommer over 10-12% i lange dryge seksjoner får du smake det.

 

DSC00783 (800x600)
Etter mange serpentinsvinger i skogen oppover får du iblant noen åpne glimt med utsikt utover. Her i en sving kommer en syklist ned forbi et minnesmerke. Italienere legger vanligvis ikke noe imellom når de kjører nedover. Da er det ofte full pinne som gjelder, uansett om det er søndagstur eller ikke. Denne karen har vindjakken på og har tydeligvis vært helt oppe. Det er viktig å huske jakke når man skal opp for nedkjøringen blir iskald uten. Hvis det skyer over og du kun har gjennomsvett kortarmet trøye på toppen er det litt krise.
DSC00789 (800x600)
Serpentinsvinger er det nok av opp her. De er alle nummererte fra bunnen og opp. Så for å hjelpe på det mentale er det naturligvis smart å tenke delmål underveis – neste mål er neste sving. Det er en fordel med slike svinger synes jeg, for de 3-4 sekundene med litt hvile akkurat i svingen er alltid kjærkommen. Og når du er på vei til neste sving ser du alltid fram mot akkurat den lille pausen i tråkket du får i svingen som kommer.
DSC00800 (800x600)
En liten tunnel markerer inngangen til et lettere parti på noen hundre meter, som også markerer at du er ca halvveis. Det trengs litt hvile her, for det som venter i siste halvdel er ganske brutalt.
DSC00801 (800x600)
Campocroce. Halvveis oppe. Flatt i to hundre meter. Rett etter Campocroce får du de hardeste og mest beryktede seksjonene. Da vi var her under Giro d Italia var det et lurveleven og stinn brakke med folk i dette partiet. Idag var det stile og kun noen fuglekvitter brøt stillheten.
DSC00809 (800x600)
Bratte seksjoner her. Når det er oppe i 10-12% kunne man ønske litt lettere utveksling enn vanlig kompakt 34-28. De ferreste vil klare å holde bra frekvens opp her på det giret. Sist jeg var her hadde vi en ekstra klinge foran med 30 tenner og det gjorde det betydelig mer levelig i de aller bratteste partiene.
DSC00813 (800x600)
Idyllisk på Monte Grappa. Landskapet åpner seg mot siste halvdel og i finvær er dette en drøm. At bena nå begynner å kjenne det ganske mye er en annen sak. Men det må betales litt for gleden man får når man kommer opp.
DSC00815 (800x600)
Endelig kommer toppen til syne. Men når du er sliten i bena er det aldri noen mental fordel å se for mye opp mot toppen. Det synes alltid veldig langt opp og ser du for mye opp kjennes det som at du bare blir enda mer sliten. Så det er nesten smartest å holde blikket mest mulig ned:-)
DSC00827 (800x600)
Jag trivs best i øppna landskap!
DSC00838 (800x600)
Velkommen til Monte Grappa.
DSC00850 (800x600)
DAI DAI !!! come on !!!! en italiener nærmer seg det aller siste strekket mot toppen

DSC00864 (800x600)

TOPPEN – CIMA GRAPPA 1775 moh

DSC00879 (800x600)
Toppen – Cima Grappa, uteservering på kanten med voldsom utsikt.
DSC00884 (800x600)
Fra toppen og utserveringen og bakover mot monumentet fra krigens ofre i bakgrunnen.
DSC00891 (800x600)
Nice place for a cup of tea.
DSC00904 (800x600)
Minnesmerket på toppen for alle soldatene som døde her i krigens kamper.
DSC00908 (800x600)
Toppbildet må med. Jakken er på og klar for nedkjøring.
DSC00916 (800x600)
Jeg valgte en annen vei ned og fikk se mer av Grappa fra flere kanter. Monte Grappa er et mektig skue.
DSC00924 (800x600)
Etter tur er det passende med en italiensk is og en liten runde i Bassano. Når man smaker den italienske isen kan man lure på hvilket «frossent melkeskum» vi driver å lager hjemme i Norge. Her på den berømte broen i byen. Dette er det store samlingsstedet for folk på kveldstid.
DSC00933 (800x600)
Balkonger som fra Romeo og Julie langs elven i Bassano. Og Monte Grappa ses helt i bakgrunnen. Arrivederci!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *