Monte Grappa ligger ved slettene i regionen Veneto I nord-Italia, og marker inngangspartiet til de italienske alpene (Dolomittene). Monte Grappa har vært betegnet som Alpe Madre og ligger i grensepunktene mellom tre provinser. Vicenza i vest, Treviso i sør og Belluno i nord-øst.
Monte Grappa er av italienere regnet som et av de hardeste fjell å sykle i hele landet. Det er bratt og ikke minst langt opp til toppen, men på en finværsdag er Monte Grappa ikke bare en monsterclimb, men et vakkert eventyr. Det er 1530 høydemeter stigning, og et snitt på 8,1% over 19km.
Fra foten av Grappa dyrkes også Grappadruene som det sterke brennevinet Grappa produseres av. Og fra historien ble det kjempet mange harde slag i dette fjellet, både under første og andre verdenskrig. Det er store monument til minne om alle de døde på toppen av fjellet.
Fra Giro d Italia har Monte Grappa en ganske bred historie. Fjellet ble inkludert flere ganger i Giroen både under 70 og 80-tallet. I senere tid var den med i 2010 i 2014.
Vi besøkte Monte Grappa tidligere en fin vårdag i mai 2014, da Giroen hadde klatretempo fra den vakre byen Bassano del Grappa nede ved elvebredden og opp til toppen via Semonzo. Jeg hadde gode minner fra den dagen, og husket Grappa som et mektig fjell på sykkelen. Nairo Quintana vant den etappen, og det var for meg et spesielt øyeblikk å se ham i «la maglia rosa» klatre en av de bratte seksjonene i en voldsom fart. Du kan se reportasjen fra den dagen ved å KLIKKE HER.
Nå to år etter, våknet jeg på hotellet idag til skyfri himmel og god varme i luften. Det skulle indikere at idag var Monte Grappa et passende mål. Jeg har vært der oppe før og vet at med den spektakulære utsikten er det virkelig å foretrekke at det er skyfritt. At solen varmer i fjellet er også viktig, for det kan være guffent og kaldt i fjellene med masse skyer.
Det var også søndag og fridag i Italia denne dagen. Det ville innebære mange andre syklister ute på veien opp der idag, noe som jeg synes er litt ok når man sykler i høye fjell. Det gir en ekstra trygghetsfaktor. Man må aldri bli så hovmodig at man tanker at sykling i fjell – ikke minst nedfarten – er uten risiko.
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy