30.mai.2014. Denne dagen handlet om Giro d`Italia. Rytterne i Giroen skulle ha bakketempo etappe opp en av de store legendene for sykkel i Italia. Monte Grappa. Dette fjellet er et eldorado for syklister med et stort nettverk av veier både opp og over fjellet. Jeg hadde lest mye skryt om Monte Grappa fra syklister rundt omkring, og sett mange bilder. Derfor hadde jeg store forventninger til denne dagen. Og selv om disse var store, kan jeg kan trygt si at inntrykkene overgikk forventingene. Giro d Italia er noe spesielt. Det er lidenskap for sykling i Italia. Det er entusiasme og godt humør. En italiener fortalte at dette er ikke bare et ritt, men en stor fest. Og det var virkelig en stor happening på Monte Grappa idag. Tusener på tusener hadde tatt turen opp dit med sykkel, bil og til fots. De sier at klatringen fra Semonzo opp til Cima Grappa (toppen) er den vakreste og mest innholdsrike av veiene opp dit. Naturlignok var det derfor denne veien opp som Giroen hadde valgt til dagens etappe. Mange serpentinsvinger, varierte partier med både superbratt og flatt, fantastisk utsikt, strøken asfalt. Som designet for sykkel. Her handlet det om individuellstart bakkeklatring fra Bassano del Grappa ved foten av fjellet og helt opp til toppen. 1530 høydemeter på 19 km er denne klatringen.
Under ser du en video jeg filmet fra da Angelo Tulik (Europcar) og Moreno Moser (Cannondale) passerte:
Her en liten video av passeringen til Nairo Quintana i den rosa ledertrøyen som jeg tok i en serpentinsving:
Dagen vi hadde på Monte Grappa går inn i minnet som noe å huske for livet. Å sykle opp et slikt fjell med så mange glade folk og fans, og andre syklister er ikke noe du opplever hver dag. Det er noe av dette som gir så gode følelser. Å spille fotball på de store arenaene ville vært stort for fotballfans. Dessverre får de fleste ikke den sjansen. Her får mannen i gata muligheten til å sykle opp «arenaen» med tusener av tilskuere som lager show. Jeg tror alle som var oppe på Monte Grappa med sykkelen idag kunne føle seg som en Giro-rytter i noen øyeblikk. Vi hadde kanskje alle våre stunder i klatringen da vi følte oss pigg og kjente at kroppen responderte. Ja det er bratt, men så føler man seg sterk. Det går unna. Folk heier og følger med. Man legger inn en ekstra frekvens og smeller forbi noen andre. En tilskuer løper inn bak deg og gir deg et dytt oppover. Det er sånn det er i Giroen, og idag fikk vi smake på dette ordentlig igjen. Det var snart et år siden Mont Ventoux i Frankrike. Håper det ikke blir så lenge igjen til neste gang. Monte Zoncolan står for døren i morgen.Vi gleder oss!
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy