Mallorcareisens tøffeste tur ventet da jeg våknet idag til frokost kl 08 på hotellet. Soller-runde inklusive en ekstra avstikker ned til Port de Valdemossa. 17 mil, opp mot 3000 høydemeter.
FØRSTE ETAPPE: ALCUDIA – SANTA MARIA – VALDEMOSSA
Deilig morgen på Mallorca. Rulle på ganske rolige veier langs vingårder, olivenlunder og appelsintrær med den varme sommerbrisen i trøya. I bakgrunnen ser vi fjellene, og dagens tur tar sikte på en lang runde i fjellmassivene.Det er topp å sykle med en stor gruppe på Mallorca. For de som har slitne ben finnes det alltid noen hjul å legge seg på og skjerme seg for vinden. Jeg hadde planlagt en veldig lang tur idag og visste at største delen måtte jeg kjøre alene, siden de andre ikke skulle hele runden, så da ble det å spare krefter bak noen rygger i de milene jeg kunne i starten.Santa Maria. Trondheimsklubben Tursyklistene har noen faste cafèer på øya som de ofte besøker. Her er stamplassen i den lille byen Santa Maria som ligger ganske nær ved foten til fjellmassivene, og 4 mil fra Alcudia hvor vi bor. Ofte er dette sted for obligatorisk kaffe og cola pause før det tas fatt på høydemeter i fjellene. Det er en stor del av turen å legge inn noen små pauser på slike steder.Etter Santa Maria stakes kursen ut mot Valdemossa som er en liten idyllisk landsby oppe i fjellet. Det er vel et par hundre høydemeter opp dit, så når landsbyen nærmer seg kommer første mulighet for dagen til å kjøre på seg litt syre i bena for de som ønsker å pushe i bakken. Lett å bli ivrig når man er frisk i bena tidlig på turen, men det kan være smart å ha i bakhodet at hvis du skal hele den ruten som presenteres her så bør du tenke på at det kommer FLERE bakker.Bakkene opp mot Valdemossa. En gruppe trønderske Tursyklister i samlet flokk i starten før det ble endel spredning etterhvert. På slike klatringer splittes ofte gruppen opp, og hver enkelt kjører i sitt passende tempo for dagen.Her var jeg ferdig med bakkene opp til Valdemossa og følelsen når man er oppe fra litt lange bakker er alltid en god mestringsfølelse.Tursyklister i sine røde drakter er et hyppig syn på Mallorca i disse dager. Her i Valdemossa. Fra venstre Øyvin, Finn Birger, Tor Erik og Wolfgang. Disse var mitt følge på første del av denne lange runden, men her fra Valdemossa måtte jeg klare meg alene videre.Mange fristende steder å stoppe overalt på denne øya. Så det er nesten trist at man ikke kan sette seg ned på flere. Men da rekker man lite sykling.Fra Valdemossa går det en vei ned mot Port de Valdemossa, altså en liten bukt helt nede ved havet. Ned dit hadde jeg hørt at det skulle være en attraktiv vei både å sykle og besøke for syns skyld. Jeg skulle ikke bli skuffet.
ET BESØK PÅ SA CALOBRAS LILLEBROR, PORT DE VALDEMOSSA!
Port de Valdemossa klatringen er 4,5 km, 7% stigning i snitt, 350 høydemeter. På alle måter en lillebror til den mer kjente Sa Calobra klatringen. Denne er drøye halvparten så lang, veien er halvparten så bred. Bukta er halvparten så stor. Og du må også her opp samme vei som du kommer ned. Men det er minst 20 ganger mindre biler og syklister her. For meg kom denne langt opp på listen over steder jeg besøkte på Mallorca i år.
Plutselig dukker havet opp og det lille stedet Port de Valdemossa langt der nede. På samme måte som du ser den som en prikk flere hundre høyemeter nedenfor, kommer tankene om at det ser langt ut opp igjen. Ruller jeg ned dit må jeg opp igjen samme vei, men det var bare fint nå. Jeg synes det er gøy med utfordringen det er å sykle sånne bakker.Panorama mot havet på veien ned.Veien ned til denne idylliske bukta er ganske smal og spesiell. Den bukter seg nedover i trange serpentinsvinger, i fjellsiden.Port de Valdemossa. Noen lysebrune hus i en slynge rundt bølgene i en liten bukt. Og en stor cafe eller to med uteservering til syklister og noen få bilister som har trosset utfordringen med den smale veien ned hit. Her er det stille og kun havet som bruser.Et titalls syklister var klare for å starte på turen opp igjen da jeg kom ned. De skal opp til toppen som ligger i bakre del av bildet et sted.Dagens andre cola og kaffe. Kunne gjerne tatt to og tre ekstra her. Men det var langt til Alcudia herfra så kunne ikke bruke halve dagen på sånne nytelser.Veien er kjempefin for sykkel. Litt trang for biler, men det er ikke mange biler her ute. Jeg møtte vel bare 5 biler ca på hele turen ned og opp fra Port de Valdemossa. Så dette er en avsides liten perle på Mallorca.Noen svake hvislinger fra to tynne gummidekk som spinner sakte opp i terrenget. En ensom syklist bryter stillheten i bakken opp den spesielle veien fra Port de Valdemossa. Liker du bakker bør dette bildet gi deg noen kriblinger i bena. Slike hårnålssvinger er gøy å kjøre.
VEIEN VIDERE, DEIA OG SOLLER
Etter Valdemossa går turen videre langs kysten nordover forbi Deia, som ligger på en høyde. Her kan mye minne om steder langs havet mellom Nice og Monaco på den franske riviera, med fjell og klipper og en strøken vei i bergsidene oppe i høyden.Spinner opp bakkene til Deia her.Etter lange nedkjøringer ser jeg byen Soller nede i dalen mellom fjellene. Bak der ligger Puig Major og venter. Mallorcas høyeste fjell, men veien går ikke helt opp, men i fjellsiden. Nå hadde jeg syklet 10 mil og ganske mye bakker allerede, men det neste som venter er 850 høydemeter klatring opp til tunellen Monnàber. Men først litt mat i Soller.
TUNEL DE MONNÀBER
Tallenes klare tale for det som venter. Soller-Tunel de Monnaber, 13,9 KM, 6,2 % 850 høydemeter. Dette er ikke i hele tatt noe monster sammenlignet med Pyreneene og Alpene, men etter 10 mil med mange høydemeter allerede synes jeg denne kjennes tung.Jeg kjørte først inn på torget i Soller for å spise, men siden det var så fullt av folk og det tok evighet før en kelner kom med menyen kjørte jeg ned til der turen opp til tunnelen starter. Etter få hundre meter kommer du til denne rolige restauranten på siden av veien. Her var det stille, og kun en håndfull andre gjester. Der var det rask service og maten helt topp.Meget bra mat, og god kaffe i solen før jeg tok fatt på den lengre turen opp de 850 høydemeterne til tunnelen oppe i Puig Major.Strøken asfalt og veldig lite biler opp denne lange klatringen. Ganske mange dryge km opp her, men ikke spesielt bratt. Greit å vite på forhånd hvor langt det er opp, så man ikke kjører for hardt i starten og for seg en overraskelse når bakkene aldri stopper. Jeg lærte en lekse av det i fjor.Mange syklister sliter seg opp disse bakkene hver eneste dag. Det pustes og svettes og mange kjører på tider for kanskje å forbedre sin pers fra i fjor.Verdens mest deilige skilt som viser syklistene at det kun er noen hundre meter igjen. De fleste er nok ganske så sliten akkurat her.Fra balkongen på toppen.Fra tunnelen og inn til Alcudia via Pollenca er det rundt 5 mil eller noe der omkring. Ganske mye opp og ned, men naturligvis mest ned. Og mye flatt på slutten. Passerer ganske tidlig blant annet den blå innsjøen Gorg Bleu. Den kommer rett etter en lang nedkjøring og derfor har de fleste mye krefter i bena bortover disse flatene så her går det unna.
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.OkPrivacy policy
