![\"Kompakt](\"http:\/\/bhxblogg.no\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/Kompakt-og-standard-krank.jpg\")
<\/a>Standard<\/h3>\n
Det som kalles Standard krank har normalt 53 og 39 tenner p\u00e5 de to klingene. Det er vanlig at aktive syklister og proffer bruker denne varianten. Mange mosjonister kj\u00f8rer ogs\u00e5 med Standard krank, spesielt de som trener mye og har litt ambisjoner i ritt og ikke minst temposykling. \u00a0Med st\u00f8rre klinger foran enn p\u00e5 en Kompakt-krank, kan denne gi rom for st\u00f8rre maksfart ikke minst i spurter, og i evt. felt med sterk medvind nedover som kan v\u00e6re viktig i spesielle tilfeller for \u00e5 holde f\u00f8lge n\u00e5r farten blir veldig stor i lette parti. Havner man litt etter i et felt blir det som kjent tungt \u00e5 tette luka. For de som trener og kj\u00f8rer mye ritt med felt og grupper kan denne derfor v\u00e6re best fordi potensiell toppfart blir st\u00f8rre. Utfordringen kommer i lange oppoverbakker hvis det minste du har foran er 39. Det letteste giret ditt kan da bli veldig tungt i lange ordentlig bratte bakker og meget god form vil kreves hvis du skal klare \u00e5 holde noenlunde grei frekvens. Det er derfor ofte mest «aktive syklister» som velger 53\/39 kranksettet.<\/p>\n
En Kompakt krank derimot har normalt 50 og 34. Noen kan velge \u00e5 skifte til 36 eller 38 p\u00e5 den lille klingen foran for \u00e5 f\u00e5 en enda tettere avstand mellom girene, men 50\/34 er utgangspunktet. Det er vanlig at mosjonister bruker Kompakt-krank og 50\/34, fordi den er mer tilpasset moderat sykkelform og gir et spekter av gir \u00e5 veksle mellom som er mer ideelt for den som tilh\u00f8rer middelsjiktet, eller selvsagt for nybegynnere. Bakdelen med en slik er som nevnt at maksfart i felt for eks. i lettparti med sterk medvind og i svake nedoverbakker eller i en spurt blir litt lavere enn p\u00e5 en Standard krank. For den gjennomsnittlige landeveissyklist er det virkelig ikke ofte dette blir gjeldende. Det m\u00e5 naturligvis nevnes at toppfart ogs kommer ogs\u00e5 an p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 kassettdrevet bak. 50-11 som det tyngste giret kan gi en maksfart p\u00e5 57.75 dersom din tr\u00e5kkfrekvens er p\u00e5 100. De med Standard-krank og 53-11 kan med samme frekvens kj\u00f8re opp mot 4 km\/t raskere i en evt. spurt. Det g\u00e5r an for den med kompakt-krank \u00e5 kompensere med \u00e5 \u00f8ke frekvensen, men det kan vel bli slik at du i spesielle tilfeller vil slite med \u00e5 holde f\u00f8lge selv om du tr\u00e5r som en gal! For en mosjonist vil det tilh\u00f8re sjeldenhetene at dette blir et problem. I ritt kan dette ha betydning ikke minst i en spurt. Det kan p\u00e5pekes at dersom du har\u00a0Standard-krank, men 12 som det minste bak vil kompaktkranken kunne gi st\u00f8rre maksfart dersom denne har 11 bak! Det m\u00e5 ogs\u00e5 understrekes at med Kompakt kranken har du en ekstra fordel i stigningene. Dette er et viktig punkt. Dine konkurrenter med Standard krank kan risikere \u00e5 m\u00e5tte pumpe seg opp de bratteste bakkene p\u00e5 tunge gir, mens du selv har god frekvens. Mosjonister flest er jo kjent for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 for tunge gir s\u00e5 man tenker kanskje det er s\u00e5nn det skal v\u00e6re, men det er virkelig ikke s\u00e6rlig gunstig \u00e5 pumpe seg opp bratte lange bakker p\u00e5 blytunge gir.<\/p>\n Hvorvidt vi velger Standard eller Kompakt krank er ofte ikke av s\u00e6rlig betydning utenom n\u00e5r vi beh\u00f8ver \u00e5 bruke det aller letteste eller det tyngste giret. Alts\u00e5 i de t\u00f8ffeste bakkene eller i de ekstremt lette partiene med stor fart. De aller fleste vil foretrekke Kompakt krank p\u00e5 grunn av at den gir oss lettere gir i bakkene og derfor er mer lik en trippelklinge, og p\u00e5 grunn av at det uansett kun er glimtvis at en mosjonist vil kunne klare \u00e5 sykle \u00a0i 53-11 utveksling. De fleste av oss jordiske ligger i omr\u00e5dene rundt 20-40 km\/t det meste av tiden ute p\u00e5 sykkelen og da vil vi bevege oss mye i midtsjiktene av girskalaene. Kan ogs\u00e5 nevne at det skal finnes muligheter for klinger p\u00e5 52\/36 foran for de som er p\u00e5 jakt etter et annet alternativ som en slags melloml\u00f8sning. Det er mulig \u00e5 velge selv hvilke drev man \u00f8nsker, dersom man g\u00e5r litt inn for \u00e5 tilpasse dette. Jobben skal ikke v\u00e6re s\u00e6rlig stor for f\u00e5 gjort dette.<\/p>\n Da kan det nevnes at en kompakt 50\/34 med 11-25 utveksling gir en utveksling som p\u00e5 sitt ytterste b\u00e5de leverer tyngre og lettere gir enn ett standard oppsett 53\/39 med 12-25 kassett! Tannhjulene p\u00e5 kassetten bak finnes normalt i varianter innen spekteret fra 11 til 28 tenner (skal ogs\u00e5 finnes noen som leveres med 29). 11 er det minste mulige hjulet bak av naturlige grunner siden det ikke skal g\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lavere enn dette samtidig som at tannhjulet skal sitte rundt et standard boss (den som kassetten festes i). Kan likevel si at det skal finnes kassetter helt ned til 9 p\u00e5 det minste med helt spesielle boss. Varianter som 11-23, 11-25, 11-26 og 11-27 er ofte brukt. Eller 12-25, 12-28 o.l.<\/p>\n Med 11-23 blir det liten avstand mellom girene og dette er ideelt dersom man er sterk nok til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 et s\u00e5 trangt spekter av gir og ikke har behov for noe lettere utveksling i bakkene. Kort avstand mellom girene gir naturligvis jevne overganger n\u00e5r du girer fordi motstanden i neste gir er ikke s\u00e5 veldig forskjellig fra det du hadde. De bruker derfor kassetter med et spekter som er smalest mulig samtidig som det dekker behovet for dagens ritt, slik at det blir sm\u00e5 forskjeller mellom girene. Ingen grunn til at de skal benytte en kassett med 26 som letteste hvis etappen er relativt flat. De trenger ikke det giret dersom det ikke er bratte lange bakker. Proffer har naturligvis det apparatet som tilpasser slikt kontinuerlig. Vi andre m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ha en utrustning som passer til alle forhold.<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 varianter av kassetter p\u00e5 11-30, 11-32, 11-34, men da oppst\u00e5r andre problem som m\u00e5 hanskes med for da kommer vi over i terrengsykkel-utstyr.\u00a0Standard bakgir til landevei har SS girarm, SS er betengnelsen p\u00e5 selve armen som stikker ned fra bakgiret. SS= Kort arm. GS = Lang arm.\u00a0Denne korte armen takler ikke en s\u00e5 \u201cstor\u201d kassett. Flere tenner gir st\u00f8rre drev og motsatt.\u00a0Da blir det n\u00f8dvendig \u00e5 skru p\u00e5 ett bakgir med lengre arm, n\u00e6rmere bestemt GS. Den lengre armen gj\u00f8r slik at den takler st\u00f8rre drev opp til 34 p\u00e5 letteste, siden den kan vandre mer.<\/p>\n P\u00e5 en landeveissykkel er det vanlig med 9 eller 10 delte kassetter, alts\u00e5 at kassetten best\u00e5r av 9 eller 10 ulike tannhjul \u00e5 veksle mellom.<\/p>\n I denne sammenheng kan det tas med at det hevdes uoffisielt at Chris Froome skal ha brukt 38-28 utveksling p\u00e5 mye av klatringen opp Mont Ventoux under TDF 2013, mens Nairo Quintana skal ha brukt 39-28. N\u00e5r 28 ofte er maks (letteste) av hva som brukes p\u00e5 bakre drev, kan vi forst\u00e5 at du m\u00e5 v\u00e6re i god form for \u00e5 klare \u00e5 bestige s\u00e5 lange og bratte klatringer med en slik girutrustning p\u00e5 sykkelen. Ihvertfall dersom du skal ha en fin frekvens i tr\u00e5kket. Spesielt Chris Froome er jo kjent for \u00e5 ha en h\u00f8y frekvens i klatringene. En standard krank med sin letteste utveksling 39-28 vil v\u00e6re samme utveksling som klatrekongen Nairo Quintana opp Mont Ventoux:-) Da tipper jeg tr\u00e5kkfrekvensen hos de fleste blir ganske mye lavere!<\/p>\n Det som ofte er vanlig p\u00e5 landeveissykler for den aktive mosjonisten i alpeomr\u00e5dene er derfor at de har en ekstra klinge foran (alts\u00e5 3) som en terrengsykkel. Denne har ofte 30 tenner. Mange sykler som leies ut har denne utrustningen. Da blir det gode muligheter for de fleste til \u00e5 finne en utveksling som kan brukes opp de store fjellpassene. Jeg snakket med Oslo sykkelverksted om det er mulig \u00e5 bytte til 3 delt krank f\u00f8r jeg reiste til Italia, blant annet for \u00e5 sykle stupbratte Monte Zoncolan. De mente at det blir en st\u00f8rre jobb, fordi da m\u00e5 det ogs\u00e5 byttes p\u00e5 girhendlene.<\/p>\n Gilberto Simoni er ber\u00f8mt blant annet for sine enorme prestasjoner opp bratte Monte Zoncolan i Italia, hvor han vant Giro-etappen i 2003 og 2007. Det hevdes av uoffisielle kilder p\u00e5 nett at han syklet mye av bakken opp fra Ovaro til toppen i 2007 med en girutveksling p\u00e5 34-27 som skulle tilsi 15 kmt\/t snitt. Han brukte kun litt over 39 minutt p\u00e5 hele klatringen. Jeg var der selv i \u00e5r og m\u00e5 virkelig si at det er utrolig imponerende \u00e5 klatre Zoncolan med 34-27 p\u00e5 h\u00f8y frekvens! Hvis du skal dit m\u00e5 du ha minst kompakt-krank og 28 tenner bak. Ferdig snakket.<\/p>\n Under har du en enkel gir&fart-kalkulator hvor du kan taste inn tr\u00e5kkfrekvens og og girutveksling, s\u00e5 finner du fart. Denne kan du leke deg med!<\/p>\n For \u00e5 finne ut hvilket gir som er lettest kan du ogs\u00e5 bare dele med hverandre for \u00e5 finne ut hva som er lettest. DVS at du tar antall tenner foran (f.eks 35) og deler p\u00e5 tenner bak (f.eks 26), som blir 1,346. Denne utvekslingen blir derfor lettere enn 39 foran og 28 bak, som delt p\u00e5 hverandre blir 1,392.<\/p>\n<\/a><\/p>\nKompakt<\/h3>\n
<\/a><\/p>\n\n
Mange hevder at Kompakt-krank er for pingler<\/h4>\n<\/blockquote>\n
\n<\/strong><\/p>\n<\/a>Kassetten bak<\/h3>\n
\n
Proryttere p\u00e5 vanlige etapper i Tour de France bruker gjerne 11-23 og 11-25.<\/h4>\n<\/blockquote>\n
<\/a><\/a><\/p>\n<\/a>\n
Det hevdes at Gilberto Simoni skal ha brukt 34-27 p\u00e5 mye av Monte Zoncolan<\/h4>\n<\/blockquote>\n
KALKULATOR FOR GIRUTVEKSLING & FART<\/a><\/h3>\n