Girutveksling i søkelyset

I sykkelsporten spiller utstyr en stor rolle. I så måte er girutrustning og girutveksling viktige tema å snakke om. Her handler det om antall tenner på de ulike klingene foran – altså kranken, og antall tenner på de ulike tannhjulene på kassettdrevet bak – som også kalles bakdrevet, kransen og frikransen.

Det er vanlig i landeveissykling at det er to klinger på kranken foran og inntil 11 delt kassett bak.

Standard

Det som kalles Standard krank har normalt 53 og 39 tenner på de to klingene. Det er vanlig at aktive syklister og proffer bruker denne varianten. Mange mosjonister kjører også med Standard krank, spesielt de som trener mye og har litt ambisjoner i ritt og ikke minst temposykling.  Med større klinger foran enn på en Kompakt-krank, kan denne gi rom for større maksfart ikke minst i spurter, og i evt. felt med sterk medvind nedover som kan være viktig i spesielle tilfeller for å holde følge når farten blir veldig stor i lette parti. Havner man litt etter i et felt blir det som kjent tungt å tette luka. For de som trener og kjører mye ritt med felt og grupper kan denne derfor være best fordi potensiell toppfart blir større. Utfordringen kommer i lange oppoverbakker hvis det minste du har foran er 39. Det letteste giret ditt kan da bli veldig tungt i lange ordentlig bratte bakker og meget god form vil kreves hvis du skal klare å holde noenlunde grei frekvens. Det er derfor ofte mest «aktive syklister» som velger 53/39 kranksettet.

Kompakt

En Kompakt krank derimot har normalt 50 og 34. Noen kan velge å skifte til 36 eller 38 på den lille klingen foran for å få en enda tettere avstand mellom girene, men 50/34 er utgangspunktet. Det er vanlig at mosjonister bruker Kompakt-krank og 50/34, fordi den er mer tilpasset moderat sykkelform og gir et spekter av gir å veksle mellom som er mer ideelt for den som tilhører middelsjiktet, eller selvsagt for nybegynnere. Bakdelen med en slik er som nevnt at maksfart i felt for eks. i lettparti med sterk medvind og i svake nedoverbakker eller i en spurt blir litt lavere enn på en Standard krank. For den gjennomsnittlige landeveissyklist er det virkelig ikke ofte dette blir gjeldende. Det må naturligvis nevnes at toppfart ogs kommer også an på størrelsen på kassettdrevet bak. 50-11 som det tyngste giret kan gi en maksfart på 57.75 dersom din tråkkfrekvens er på 100. De med Standard-krank og 53-11 kan med samme frekvens kjøre opp mot 4 km/t raskere i en evt. spurt. Det går an for den med kompakt-krank å kompensere med å øke frekvensen, men det kan vel bli slik at du i spesielle tilfeller vil slite med å holde følge selv om du trår som en gal! For en mosjonist vil det tilhøre sjeldenhetene at dette blir et problem. I ritt kan dette ha betydning ikke minst i en spurt. Det kan påpekes at dersom du har Standard-krank, men 12 som det minste bak vil kompaktkranken kunne gi større maksfart dersom denne har 11 bak! Det må også understrekes at med Kompakt kranken har du en ekstra fordel i stigningene. Dette er et viktig punkt. Dine konkurrenter med Standard krank kan risikere å måtte pumpe seg opp de bratteste bakkene på tunge gir, mens du selv har god frekvens. Mosjonister flest er jo kjent for å kjøre på for tunge gir så man tenker kanskje det er sånn det skal være, men det er virkelig ikke særlig gunstig å pumpe seg opp bratte lange bakker på blytunge gir.

Hvorvidt vi velger Standard eller Kompakt krank er ofte ikke av særlig betydning utenom når vi behøver å bruke det aller letteste eller det tyngste giret. Altså i de tøffeste bakkene eller i de ekstremt lette partiene med stor fart. De aller fleste vil foretrekke Kompakt krank på grunn av at den gir oss lettere gir i bakkene og derfor er mer lik en trippelklinge, og på grunn av at det uansett kun er glimtvis at en mosjonist vil kunne klare å sykle  i 53-11 utveksling. De fleste av oss jordiske ligger i områdene rundt 20-40 km/t det meste av tiden ute på sykkelen og da vil vi bevege oss mye i midtsjiktene av girskalaene. Kan også nevne at det skal finnes muligheter for klinger på 52/36 foran for de som er på jakt etter et annet alternativ som en slags mellomløsning. Det er mulig å velge selv hvilke drev man ønsker, dersom man går litt inn for å tilpasse dette. Jobben skal ikke være særlig stor for få gjort dette.

Mange hevder at Kompakt-krank er for pingler

Da kan det nevnes at en kompakt 50/34 med 11-25 utveksling gir en utveksling som på sitt ytterste både leverer tyngre og lettere gir enn ett standard oppsett 53/39 med 12-25 kassett!

Kassetten bak

Tannhjulene på kassetten bak finnes normalt i varianter innen spekteret fra 11 til 28 tenner (skal også finnes noen som leveres med 29). 11 er det minste mulige hjulet bak av naturlige grunner siden det ikke skal gå å få lavere enn dette samtidig som at tannhjulet skal sitte rundt et standard boss (den som kassetten festes i). Kan likevel si at det skal finnes kassetter helt ned til 9 på det minste med helt spesielle boss. Varianter som 11-23, 11-25, 11-26 og 11-27 er ofte brukt. Eller 12-25, 12-28 o.l.

Proryttere på vanlige etapper i Tour de France bruker gjerne 11-23 og 11-25.

Med 11-23 blir det liten avstand mellom girene og dette er ideelt dersom man er sterk nok til å kjøre på et så trangt spekter av gir og ikke har behov for noe lettere utveksling i bakkene. Kort avstand mellom girene gir naturligvis jevne overganger når du girer fordi motstanden i neste gir er ikke så veldig forskjellig fra det du hadde. De bruker derfor kassetter med et spekter som er smalest mulig samtidig som det dekker behovet for dagens ritt, slik at det blir små forskjeller mellom girene. Ingen grunn til at de skal benytte en kassett med 26 som letteste hvis etappen er relativt flat. De trenger ikke det giret dersom det ikke er bratte lange bakker. Proffer har naturligvis det apparatet som tilpasser slikt kontinuerlig. Vi andre må forsøke å ha en utrustning som passer til alle forhold.

Det finnes også varianter av kassetter på 11-30, 11-32, 11-34, men da oppstår andre problem som må hanskes med for da kommer vi over i terrengsykkel-utstyr. Standard bakgir til landevei har SS girarm, SS er betengnelsen på selve armen som stikker ned fra bakgiret. SS= Kort arm. GS = Lang arm. Denne korte armen takler ikke en så “stor” kassett. Flere tenner gir større drev og motsatt. Da blir det nødvendig å skru på ett bakgir med lengre arm, nærmere bestemt GS. Den lengre armen gjør slik at den takler større drev opp til 34 på letteste, siden den kan vandre mer.

På en landeveissykkel er det vanlig med 9 eller 10 delte kassetter, altså at kassetten består av 9 eller 10 ulike tannhjul å veksle mellom.

I denne sammenheng kan det tas med at det hevdes uoffisielt at Chris Froome skal ha brukt 38-28 utveksling på mye av klatringen opp Mont Ventoux under TDF 2013, mens Nairo Quintana skal ha brukt 39-28. Når 28 ofte er maks (letteste) av hva som brukes på bakre drev, kan vi forstå at du må være i god form for å klare å bestige så lange og bratte klatringer med en slik girutrustning på sykkelen. Ihvertfall dersom du skal ha en fin frekvens i tråkket. Spesielt Chris Froome er jo kjent for å ha en høy frekvens i klatringene. En standard krank med sin letteste utveksling 39-28 vil være samme utveksling som klatrekongen Nairo Quintana opp Mont Ventoux:-) Da tipper jeg tråkkfrekvensen hos de fleste blir ganske mye lavere!

Det som ofte er vanlig på landeveissykler for den aktive mosjonisten i alpeområdene er derfor at de har en ekstra klinge foran (altså 3) som en terrengsykkel. Denne har ofte 30 tenner. Mange sykler som leies ut har denne utrustningen. Da blir det gode muligheter for de fleste til å finne en utveksling som kan brukes opp de store fjellpassene. Jeg snakket med Oslo sykkelverksted om det er mulig å bytte til 3 delt krank før jeg reiste til Italia, blant annet for å sykle stupbratte Monte Zoncolan. De mente at det blir en større jobb, fordi da må det også byttes på girhendlene.

Det hevdes at Gilberto Simoni skal ha brukt 34-27 på mye av Monte Zoncolan

Gilberto Simoni er berømt blant annet for sine enorme prestasjoner opp bratte Monte Zoncolan i Italia, hvor han vant Giro-etappen i 2003 og 2007. Det hevdes av uoffisielle kilder på nett at han syklet mye av bakken opp fra Ovaro til toppen i 2007 med en girutveksling på 34-27 som skulle tilsi 15 kmt/t snitt. Han brukte kun litt over 39 minutt på hele klatringen. Jeg var der selv i år og må virkelig si at det er utrolig imponerende å klatre Zoncolan med 34-27 på høy frekvens! Hvis du skal dit må du ha minst kompakt-krank og 28 tenner bak. Ferdig snakket.

Under har du en enkel gir&fart-kalkulator hvor du kan taste inn tråkkfrekvens og og girutveksling, så finner du fart. Denne kan du leke deg med!

KALKULATOR FOR GIRUTVEKSLING & FART

For å finne ut hvilket gir som er lettest kan du også bare dele med hverandre for å finne ut hva som er lettest. DVS at du tar antall tenner foran (f.eks 35) og deler på tenner bak (f.eks 26), som blir 1,346. Denne utvekslingen blir derfor lettere enn 39 foran og 28 bak, som delt på hverandre blir 1,392.