Pyreneene 2015: Prades – Collioure

Prades – Collioure

Distanse, 92km. Høydemeter stigning 985 meter. Dette skulle bli turens desidert letteste etappe. En nytelse. Kun èn klatring, og den var bare 3-4-5% og kjentes direkte flat ut sammenlignet med alt vi har hatt tidligere. Kosetur. Deretter ble det et jevnt drag i nedkjøringene og et bedagelig tempo på flatene langs vinrankene ut mot Middelhavet. Vi kjørte via noen små landsbyer for å holde oss på mest mulig bilfrie landeveier. Turleder Ian har vært disse veiene flere ganger før og loset oss på den beste ruten.

Været bedret seg i samme grad som at vi nærmet oss havet, og snart var det oppunder 30 grader og sol i luften. Og da havet åpenbarte seg med sine azurblå bølger var følelsen spesiell. Plutselig var vi kommet til syden og badesteder og cafeer langs strendene. De siste lille kneika over klippene før vi rullet ned mot Collioure var lite å snakke om nå. Det kjentes bare godt med slitne ben nå. Og da skiltet Colllioure omsider plutselig dukket opp langs veien var alle sorger glemt, og smilet var ekte. For en reise.

 

Følelsene var behagelige da vi ruslet rolig ut etter en dusj på hotellet, i tørre vanlige klær i sommerluften. En is skulle smake, en kald drikke og en kaffe ved havet. Noe salt å spise. Kjenne på solen som varmet. Dette var godfølelsen. Se litt på folket som ruslet forbi og bare slappe helt av. Senke skuldrene maksimalt. Mission completed. De tidligere dagene hadde vi alltid også vært glade for å slappe av og være i mål for dagen. Men likevel med visshet om at i morgen kommer en ny tøff sykkeldag, og vi skal på nytt klatre et par tusen høydemeter. Nå var det helt annerledes. Vi hadde visshet om en veldig god ting i bakhodet nå. I morgen kan vi ta sen frokost, og vi skal ikke sykle en ny COL!  Nå var 800 km og over 16000 høydemeter gjennomført over Pyreneene på tvers, og vi var faktisk framme. La det bli bare et år til neste gang i Pyreneene…men la det bli minst et par uker til neste COL.