Pyreneene på tvers 2015, dag 8 – Sjarmøretappen

Prades – Collioure

Distanse, 92km. Høydemeter stigning 985 meter. Dette skulle bli turens desidert letteste etappe. En nytelse. Kun èn klatring, og den var bare 3-4-5% og kjentes direkte flat ut sammenlignet med alt vi har hatt tidligere. Kosetur. Deretter ble det et jevnt drag i nedkjøringene og et bedagelig tempo på flatene langs vinrankene ut mot Middelhavet. Vi kjørte via noen små landsbyer for å holde oss på mest mulig bilfrie landeveier. Turleder Ian har vært disse veiene flere ganger før og loset oss på den beste ruten.

Været bedret seg i samme grad som at vi nærmet oss havet, og snart var det oppunder 30 grader og sol i luften. Og da havet åpenbarte seg med sine azurblå bølger var følelsen spesiell. Plutselig var vi kommet til syden og badesteder og cafeer langs strendene. De siste lille kneika over klippene før vi rullet ned mot Collioure var lite å snakke om nå. Det kjentes bare godt med slitne ben nå. Og da skiltet Colllioure omsider plutselig dukket opp langs veien var alle sorger glemt, og smilet var ekte. For en reise.

SAM_63082 (1000x667)
Frokostene sammen på turens ulike overnattingssteder har vært utsøkt. Ferske Croissanter, baguetter, egg, cafe au lait, nypresset appelsinjuice osv osv. Her har noen franske også tatt plass ved bordet vårt. Og nede til høyre i bildet har vi det vi trenger for å fullføre touren slik som har vært vanlig i den franske sykkelhistorien:-) Vel…. hvis noen lurer så var det en spøk.
20150613_090826_resized (1000x750)
Ny oppstilling før avreise, den åttende og siste for i år.
SAM_6315 (1000x667)
Tim ringer til sine foreldre som bor i området, slik at de møter oss ved ankomst til Collioure.
SAM_6317 (1000x667)
Små bruer og landsbyer har vi sett mange av på turen. Nærheten til omgivelsene er store fra sykkelsetet.
SAM_6320 (1000x667)
Turens aller siste oppoverbakker, mot Col de Fortou, men 3-4% prosent stigning kjennes helt flatt ut nå. Medvind hadde vi også så det gikk unna opp her.
20150613_114849_resized (1000x750)
Tid for jubel. Siste topp var unnagjort.
SAM_6329 (1000x667)
Ian foran en idyllisk cafe i fjellet hvor vi tok oss en kaffepause.

Cycle Pyrenees

SAM_6333 (1000x667)
Nå var det straka vegen ut mot havet. Kontrastene ble store mot fjelltoppene som til tider var ganske kalde. Her nede var det riktig sydenvarme, ja nesten for mye.
SAM_6335 (1000x667)
Ian får assistanse og en prat med sin kone i følgebilen:-)
SAM_6340 (1000x667)
Her jages det på langs vinrankene med stranden som mål. Alle var fokuserte på at nå var vi klare for is og litt soling.
SAM_6346 (1000x667)
Route de Vins. Passer oss mye bedre nå, enn Route des Cols.
SAM_6349 (1000x667)
Her var det en drøm å sykle. Flatt og varmt. Lukten av middelhavet der framme hadde stor tiltrekningskraft.
SAM_6353 (1000x667)
Vårt første møte med havet på denne siden av Pyreneene. Endelig den Azurblå horisonten i sikte.
SAM_6359 (1000x667)
Og så plutselig var vi der. Collioure. Middelhavet. Kunne gå av sykkelen og nyte sand under føttene.
SAM_6363 (1000x667)
Leder for servicebil og tilrettelegging for turen Bea, ordner Champagne i glassene for å feire.
SAM_6367 (1000x667)
Da var vi i mål for turen!
SAM_6386 (1000x667)
Her til høyre bodde vi, bare 100 meter fra stranden. Flott og sommerlig sted dette.
SAM_6392 (1000x667)
Paul og June ved isdisken. Det ble en stor italiensk soft is på meg, og så vidt jeg husker riktig ble det nok mer enn bare èn kule i isen deres også.
SAM_6411 (1000x667)
Collioure – en sommeridyll ved Middelhavet og grensen mellom Frankrike og Spania.

 

Følelsene var behagelige da vi ruslet rolig ut etter en dusj på hotellet, i tørre vanlige klær i sommerluften. En is skulle smake, en kald drikke og en kaffe ved havet. Noe salt å spise. Kjenne på solen som varmet. Dette var godfølelsen. Se litt på folket som ruslet forbi og bare slappe helt av. Senke skuldrene maksimalt. Mission completed. De tidligere dagene hadde vi alltid også vært glade for å slappe av og være i mål for dagen. Men likevel med visshet om at i morgen kommer en ny tøff sykkeldag, og vi skal på nytt klatre et par tusen høydemeter. Nå var det helt annerledes. Vi hadde visshet om en veldig god ting i bakhodet nå. I morgen kan vi ta sen frokost, og vi skal ikke sykle en ny COL!  Nå var 800 km og over 16000 høydemeter gjennomført over Pyreneene på tvers, og vi var faktisk framme. La det bli bare et år til neste gang i Pyreneene…men la det bli minst et par uker til neste COL.

GSG reklamebanner

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *