Pyreneene på tvers 2015, Dag 2: Landsbygda

St Jean Pied de Port – Bescat

Distanse, ca 110km. 2200 høydemeter stigning totalt.

20150607_091659_resized (1000x750)
Klar til avreise dag 2, fra den veldig lokale og orginale boligen vi bodde i her. Fransk gjestfrihet blandet med hjemmelaget mat i alle varianter, og hund og katt tok godt vare på oss her.
SAM_5825 (1000x667)
Kofferter og sekker inn i bilen igjen. Følgebilen er med oss hele dagen helt fram til neste bosted.
SAM_5829 (1000x667)
Slow start på dagen. Rolig rulling i noen mil langs den franske landsbygda. Deilig følelse.

Col d’Osquich

Dette fjellpasset ligger på beskjedne 507 meter over havet, så det er et snilt lite fjellpass, sammenlignet med de store i Pyreneene. 285 høydemeter stigning. Men det er flott utsikt på veien opp mot toppen.

SAM_5835 (1000x667)
Her begynner vi på Col d Osquich. Dagens første klatring.
SAM_5840 (1000x667)
Gårdsbruk og osteproduksjon ligger langs hele denne ruten. Route de Fromage.
SAM_5845 (1000x667)
Kommer oss opp i høyden her og utsikten er stor utover landsbygda.
SAM_5854 (1000x667)
Her er jeg mot toppstreken på Col d Osquich. Alltid herlig å nå toppen uansett hvor lange bakkene er.
SAM_5848 (1000x667)
Pitstop som vanlig på toppen av disse fjellovergangene. Drikke og litt næring fra følgebilen.

 Col de Marie Blanque

Dagens andre klatring på denne touren gjennom Pyreneene. Lengde 9,5 km, høydemeter stigning 715 meter. Oppleves som et veldig hardt fjellpass å sykle. Turleder Ian snakker om at dette alltid pleier å være med blant de tøffeste på listen når turen oppsummeres av deltagerne. Ikke minst de siste 3 km er bratte med snitt på over 10%.

20150607_143951_resized (1000x750)
Franske Dagros kunne gått rett inn i melkesjokoladereklame. Du finner henne og mange av hennes søsken på Col de Marie Blanque.
20150607_152233_resized (1000x750)
Tim mot toppen av Marie Blanque.
2015-06-07 15.31.46 (1000x750)
Her skulle vi bo i natt, i Bescat. Idyllisk sted i åsene i dalen nedenfor Marie Blanque.
20150608_084225_resized (1000x750)
Vi bodde i et lokalt gjestehus hos en ung fransk familie. Her ser vi utsikt fra hagen, og mot morgendagens monsterklatring, opp Col d Aubisque.

På sykkelen sammen

Dette er noe av det store med sykling synes jeg. Det er sosialt. Vi ruller sammen, og det er lett å slå av en prat med sidemannen underveis. Sykkel er ikke en enkeltmanns-sport. Det er både tryggere, raskere, mer gøy og mer spennende å sykle sammen med andre. Vi deler opplevelsene. For å spare både krefter og tid på veien sammen, er det i så måte også om å gjøre å bruke fordelen av å ligge på hjul til hverandre. Så kan det deles på å ligge i front å dra. Eller så kan de som er i best form dra det meste av tiden. På den måten kan både små og store forskjeller i form gjøres mye mindre. Og i hyggelig selskap renner milene unna lett.

Å sykle i gruppe en solfylt sommerdag på rolige veier på landsbygda i Frankrike er en drøm. Ferdig snakket. Har du grunnformen på plass kan du nyte turen, prate med sidemannen og kjenne at kilometerne renner unna uten store anstrengelser. Akkurat i slike øyeblikk lurer jeg på hvorfor ikke alle mennesker driver med dette. Nå har dessverre ikke alle den muligheten, så det føles som et privilegium å være frisk nok til å nyte slike dager.

GSG teambekledning reklamebanner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *